Vi ser tilbake på 18 år med Sims!

Romanse, graviditet og marsvin-pest

Sims fyller 18 år denne måneden, noe som betyr at det er gammelt nok til å kjøre, stemme og bli med i militæret! Det er ganske gammelt for et spill som handler om å få seg jobb, besvime på en kafé på grunn av søvnmangel, få ting til å ta fyr og å bli dumpet. Du vet, livet. 

Jeg skal ikke lyve: å jobbe med Sims er bisart. I en typisk uke diskuterer vi om simmene må bruke toalettet for ofte, hvor mye sol som skal til for å drepe en vampyr og om å kile noen er vennskapelig. Bare så du vet det, å kile var vennskapelig i Sims 2, men ikke i Sims 3. 

Jeg tok en rask tur nedover minne-veien for å mimre over noen ting som fortsatt får meg til å smile og le etter et tiår av arbeid med disse små digitale personene.

Å demonstrere romantikk

Sjelen til Sims er sett i dens animasjoner. Simmene snakker simlish – et falskt språk – men de opptrer så ekspressivt at du vet akkurat hva de tenker. Vårt animasjons-team er virkelig i verdensklassen, og å jobbe med dem har lenge vært høydepunktet i jobben min.

Tilbake med Sims 3, så fikk jeg ofte mulighet å spille ut sosiale interaksjoner sammen med min gode gamle kollega, Nawwaf Barakat. Vi måtte demonstrere skilsmisse, små slåsskamper, forfremmelser, å plante frø, og driften av komplekse maskiner. Det viste virkelig livets spekter. Noe som inkluderer romanse.

En gang måtte vi spille ut en romantisk klem. Det var den slags klem som kjærestepar gir hverandre i et hjørne på en bar, og alle andre bare tenker «æsj». Med et glis rundt munnen holdt animatøren kamera foran oss og sa: «ooooog kjør!» Vi sto der, med 30 cm imellom oss, og så på hverandre. Vi åpnet armene våre sakte, stive, og plasserte dem på skuldrene til hverandre. Deretter begynte vi å bevege hodene våre mot hverandre, også presset vi … hodene våre mot hverandre. Du forstår hva jeg mener. Vi ble ferdige og spurte hvordan det så ut. Videoen viste to usikre menn «klemmende», om du kan kalle det det, på en måte ingen menneske hadde klemt før. Det endte med at noen andre måtte gjøre akkurat den interaksjonen.  

Den uheldige marsvinpesten

Det er en stund siden noen av grunnleggerne har jobbet på Sims, men deres innflytelser påvirker fortsatt vårt design til den dag i dag. 

Et eksempel, er marsvinpesten. I den originale Sims, kunne du ha et marsvin som kjæledyr. Hvor søtt! Derimot, om den bet deg, kunne simmen din potensielt få en sykdom og dø. Og om ikke det var ille nok, så var sykdommen, som en forferdelig influensa, ufattelig smittsom. Ingen ting av dette var noen gang forklart til spillerne. Utviklerne introduserte bare en verdensendrende pest. 

Hver gang vi slipper en hamster eller hvilken som helst liten fluffy skapning, er det en liten panikk i samfunnet vårt. Vil dette være tilbakekomsten av pesten? Alt jeg kan si er – kanskje. 

DNA´et til simmen Chester

I slutten av utviklingen til Sims 3, måtte vi verifisere at genetikken fungerte riktig. Simmene kunne bli gravide og få barn, derfor var det også rimelig at barna lignet foreldrene sine. Koden så bra ut, men vi måtte manuelt bekrefte dette gjennom å prøve og feile. 

Så, vi ga oppgaven til en junior produsent. Ivrig som han var på å få jobbe med selve spillet, hans egentlige jobb var å overvåke oversettelsesprosessene, så lagde han Chester, simmen du ser under her. 

Om du lager en sim uten noen typiske trekk, kan det være vanskelig å se trekkene i barna. Derfor ga produsenten Chester flammende rødt hår, en vorte, en svær bart, et tynt ansikt og en stor nese. Og så, begynte jobben. Og med jobb mener vi at han gikk ut i byen, ble venn med alle de single kvinnene, flørtet med dem og så overnattet han. 

Ikke lenge etter var byen full av barn som så artige ut og som var rødtopper. Men ikke alle sammen, så klart. Heldigvis, for dem, var det noen som lignet mer på moren sin. Men vi kunne se litt Chester i alle i en lang tid etter. Det viste seg at genetikken fungerte, og at vi hadde en veldig rar jobb.

Alle er gravid!

Graviditet har alltid vært en del av Sims, men i en kort periode under utviklingen av Sims 4 hadde vi glemt å gjøre det slik at bare kvinner kunne bli gravide. På et tidspunkt fikk alle barn, uansett om du hadde valgt alternativene for kjønnstilpasning eller ikke (whoops!). Under ser du et bilde av en mann og en kone som føder i lag. 

Men, det er ikke alt! Nytt i Sims 4 var at mødre kunne amme de nyfødte. Men, akkurat som graviditeten, hadde vi glemt å gjøre det slik at bare kvinner kunne amme. Mega whoops. Det var ganske overraskende å se en far amme barnet sitt når du ikke forventet det. 

Ok, så fikset vi opp i disse problemene. Alt er bra nå, ikke sant? Neida. Vi fant ut at alle kvinner, uansett om de var mødre eller ikke, kunne amme barnet. Du skjønner, vi sa at menn ikke kunne amme, men det stoppet ikke nabodama å komme innom, si hei og deretter amme den nyfødte. Whoops, whoops, whoops. 

Å gjøre for mye

En av de nye tekniske innovasjonene til Sims 4 er noe vi kaller for multitasking. I tidligere spill, kunne en sim bare gjøre en interaksjon om gangen. For eksempel kunne simmen bare se på tv, uten å gjøre noe annet samtidig. Nå kan simmen både se på tv, snakke og spise samtidig. 

Som med alt i dette såkalte «sandkasse» spillet, var det mange uventede applikasjoner! Vi brukte lang tid på å slå av og finjustere alle slags sprø kombinasjoner.

Ingen sim burde spise middag og sitte på toalettet samtidig.

Ingen sim burde dusje mens de leste.

Ingen sim burde spille gitar og sitte på toalettet samtidig.

Så forhåpentligvis har vi fikset opp i alle disse problemene … Men nå sporer jeg av.

Å jobbe med Sims har vært fantastisk, merkelig, morsomt og en glede. Vi elsker våre fans, deres lidenskap, deres kreativitet og deres fantastiske støtte! Vi er så takknemlige for at dere har latt oss få kalle dette for vår jobb i atten år, og vi ser frem til atten flere år! Happy simming!

Postet av: Grant Rodiek, produsent for Sims, på blog.us.playstation.com