Hils på familien Climate – del 2

The Sims 4™ De fire årstider danner et grunnlag spillerne kan bruke til å fortelle historier med, mens været, høytidene og årstidene påvirker simmenes dagligliv. For å gi deg en idé om hva du kan forvente av denne pakken – og noen andre pakker i tillegg – deler vi et år i livet til familien Climate med dere. Figurene blir tilgjengelige i galleriet, og krever at du har The Sims 4 De fire årstider for å spille.

Dette er andre del i en serie på fire deler. Sjekk ut den første delen her.

Del 2 – Vinterferie

Vinterfestmorgenen

Nicolas Climate sto på verandaen foran huset og så ut på snøfonnene i hagen. Storesøsteren hans, Summer, satt i andre etasje og holdt på med telefonen sin. Mamma Janine tok seg en velfortjent lur etter å ha forberedt alt til vinterfesten. Og pappa Arthur var fullstendig oppslukt av å treet.

Det var ingen som fulgte med. Tiden var inne til å iverksette det han hadde planlagt.

Nicolas løp ned fra verandaen, hvilket i hans tilfelle betydde å gå sakte ned med klønete småbarnsskritt. Da han tråkket på snøen, hørte han den kjente lyden under støvelen, og han satte kursen mot skuret i hagen. Han var helt sikker på at det var der de hadde gjemt pakkene.

Fem meter fra skuret. Det tårnet opp mot himmelen i det fjerne, og døren ble større og større etter hvert som han kom nærmere.

To og en halv meter fra skuret. De små beina hans gikk taktfast videre. Så nære!

En meter fra skuret. Han forestilte seg den knirkende lyden av tredøren som svingte opp og avslørte kjempehaugen med gaver som bare var til ham. Ingen innpakninger var trygge. Han skulle rive dem opp alle sammen.

Bare et par skritt til … . .

“Hvor er det du har tenkt deg, unge mann?” spurte Arthur og plukket ham opp. “Det er ikke noe i det skuret.”

Fillern! Tatt av snuten! Sjefen sjøl! Husets konge. Pappa.

Nicolas fniste da faren svingte ham rundt i luften. Det var ikke det at han egentlig hadde så lyst til å finne presangene, men spenningen og risikoen i å bli oppdaget, var uimotståelig. Tross alt fikk han jo aldri lov til å gå inn i skuret. Han visste at det var noen hemmeligheter der inne.

Nicolas’ far satte ham ned så de kunne leke i snøen. De kastet den lette, hvite substansen opp i luften og lo til de ikke orket mer. De var så fanget i øyeblikket at de ikke la merke til at det hadde begynt å snø igjen. De la ikke merke til at temperaturen sank.

Og de la i hvert fall ikke merke til den svære snøballen som kom susende gjennom luften og smalt inn i ansiktet på Arthur.

Sjmækk! Summer skjønte at hun ikke skulle kaste den perfekte snøballen på familiens minstemann. Dessuten var det ekstremt tilfredsstillende å treffe pappa. Nicolas kunne ikke tro sine egne øyne.

Arthur ristet av seg snøen og bøyde seg ned for å lage en hevnsnøball til Summer, som sto rundt hjørnet på huset og lo.

“Så du tror du er morsom?” brølte Arthur. “Det var jeg som fant opp snøballer!”

“Du kommer til å finne opp influensa også, hvis ikke du kommer inn med en gang!”

Janine sto på verandaen. Hun hadde våknet fra luren sin og var bekymret over at Nicolas hadde vært for lenge ute.

“Maaaaaaammaaaaaaaa!” stønnet de tre “barna” i kor. Sutresymfonien var som musikk i Janines ører.

“OK, greit for meg hvis ingen vil ha presanger.”

Hun snudde seg og gikk inn. Et ras av støvler fulgte rett etter henne.

Vinterfestkvelden

“Byen er så vakker når den er dekket av snø”, sa Janine mens de ventet utenfor leiligheten til vennene i San Myshuno.

“Jeg blir bare aldri lei av vinterfesten. Det er favoritthøytiden min”, la Arthur til.

Climate-familien ruslet mot vinterlandet San Myshuno. Det var fullt av festlykter, snøvenner, varm sjokolade og familier godt pakket inn i støvler og skjerf.

De to barna løp bort til det ventende treet, som hadde en fabelaktig stabel med gaver rundt seg.

“Ikke før maten”, forklarte Arthur, og hørtes like skuffet ut som barna.

De kastet seg over det herlige festmåltidet, som minnet litt om det de hadde hatt til høstfesten. Det var Nicolas’ første festmåltid, og han elsket alt som hadde med høytiden å gjøre.

“OK, nå som vi er ferdig med middagen …” . ” begynte Janine.

Akkurat da ga Kong Vinter, fullt utstyrt med latterlige regalier, en liten gave til Nicolas. Alle lo, løp bort til treet, og kastet seg over presangene.

Klink! Klink!

Janine kremtet for å få alles oppmerksomhet. “Dette har vært et stort år for oss, i og med at vi har fått lille Nicolas.” Familien Smith smilte og gratulerte.

“Summer, du har virkelig gjort en stor innsats for oss, og vi vil gjerne takke deg. Arthur og jeg har lyst til å ta deg med et gøyalt sted i ferien, siden du hater kulda. Vi tenkte også at det kunne vært gøy, og ikke så lite utfordrende, å gi Nicolas en første smak på den store verden. Så …” . .”

Arthur greide ikke å holde på hemmeligheten lenger: “Vi skal til Selvadorada!”
Summer klappet og hvinte, mens Nicolas så forvirret på henne.

Noen dager senere i Selvadorada

“Og det er templer og dansing og krydret mat og en forhekselse og og mysterier i jungelen og …”

“Pust, pappa!” avbrøt Summer. “Bare ta det litt med ro, for en gangs skyld.”

“Men bare se på dette stedet, lille venn!” Arthur kjøpte selvfølgelig den latterlige hatten som fikk alle i lokalbefolkningen, i tillegg til Summer, Janine og til og med Nicolas, til å himle med øynene.

En ting var i hvert fall sikkert: Det var varmt i Selvadorada, selv om det var vinter.

Det var så mye å gjøre at Janine og Arthur visste at de måtte dele seg for å få gjort mest mulig.

“Jeg tar med Nicolas på markedet”, sa Arthur.

“Vær forsiktig”, sa Janine.

“Slapp helt av!” brølte Arthur over skulderen. “Vi kjøper bare en machete og stikker og finner noen slanger eller noe.” Han hadde forsvunnet i folkemengden før hun fikk svart.

“Skal vi dra og bade?” sa Janine.

Summer lyste opp, hun elsket å bade. Endelig noe morsomt å gjøre. “Jeg trodde aldri du skulle spørre.”

De tok på seg støvler og gikk langs stien, plukket med seg noen småting fra et utgravingssted, tok selfier foran ruiner og sjekket utsikten fra en faretruende skrøpelig taubro.

“Noen tar tydeligvis ikke sikkerheten på alvor”, sa Janine da hun gikk av broen.

Til slutt kom de til den majestetiske og eldgamle dammen som var igjen etter en gammel sivilisasjon. De hoppet lystig ut i vannet, fornøyd over å kjøle seg ned i jungelvarmen. Akkurat da alt virket perfekt, begynte det å striregne.

“Å, nei!” ropte Janine. “Det må hvile en forhekselse over oss. Vi har flydd helt hit for å få litt sommer, og så regner det!”

Summer svømte rolig rundt i bassenget med et stort glis rundt munnen. “Jeg vet ikke helt, mamma. Hvis dette er en forhekselse, er det en bra en.”

Denne episoden av Familien Climate er laget med utvidelsespakken The Sims 4 De fire årstider*, som lanseres 22. juni 2018 til PC og Mac. Historien har også innhold fra The Sims 4, The Sims 4 Livet i byen*, The Sims™ 4 Foreldre og barn* og The Sims 4 Jungeleventyr*, som alle er tilgjengelige til PC og Mac via Origin.

*Krever at du har The Sims 4-grunnspillet (selges separat) og alle spilloppdateringene for å spille. Sjekk minimumskravene for denne pakken.