The Sims 4: Til Leie – Snoking og hemmeligheter i nabolaget

Snoking etter informasjon:

Naboene til simmen din har hemmeligheter, og de er klare for å oppdages! Det finnes flere måter å oppdage en sims hemmelighet på. Simmen din kan velge å smuglytte ved naboens dør eller smuglytte på samtaler mellom to andre simmer. Simmer kan i tillegg finne hemmeligheter ved å lete gjennom eiendelene til andre simmer, som bokhyller, datamaskiner, postkasser og søppelbøtter.

Hvis du vil gjøre noe litt mer risikabelt, kan du få simmen din til å dra til naboens hjem og starte et innbrudd!

Bryt deg inn i et nabohjem:

Innbrudd er en spesiell hendelse der simmen din har muligheten til å bryte seg inn i et nabohjem – og første steg er å få opp den irriterende inngangsdøren. Når simmen har kommet seg inn, har hen fri tilgang til huset frem til eieren kommer tilbake. Du kan gjerne bruke alle fasilitetene, men det kan være mer interessant å snoke i tingene, som bokhyller, datamaskiner, postkasser og søppelbøtter. Da kan simmen din oppdage hemmeligheter om simmene som bor der! Bare sørg for å passe på hvor lenge det er til huseieren kommer tilbake – de færreste blir glade når de oppdager at noen har brutt seg inn i hjemmet deres!

Med mindre du er en øøh… tigerinspektør da selvfølgelig! Men hva gjør egentlig en tigerinspektør? … Inspiserer de tigre for tigerhelsens del, eller undersøker de den evige faren for tigre som ligger på lur? Du kommer uansett ikke veldig langt med den tynne forklaringen uten ett «tigerinspektør-skilt».

Hvordan skaffer man det praktiske tigerinspektør-skiltet?:

Du er så nysgjerrig! Det ELSKER vi! For å skaffe tigerinspektør-skiltet må du fullføre ambisjonen «Hemmelighetsjeger». Men det er vel fort unnagjort for en liten snok som deg?… 😉

HEMMELIGHETSJEGER:
Denne simmen elsker å oppdage pikante hemmeligheter om andre simmer. Hva informasjonen brukes til, gjenstår å se …
Belønningstrekk: Snokende tiger Snokende tiger-simmer lykkes oftere når de roter gjennom ting og sorterer søppelpost. Og best av alt, de har det perfekte alibiet hvis de blir fersket i å bryte seg inn hos noen: et tigerinspektør-skilt!
NIVÅ 1: NYSGJERRIG NYBEGYNNER
Oppdag 3 hemmeligheter Gå til en annen sims bolig. Velg en inngangsdør og smuglytt, eller samhandle med postkasser, kommoder, senger, skrivebord eller andre gjenstander for å snoke. Bare tenk på alle hemmelighetene du kan oppdage!
Snok etter 10 hemmeligheter Kikk i andre simmers saker for å avdekke hemmeligheter! Prøv å snoke gjennom søppelkasser, kommoder, senger, skrivebord, postkasser eller bokhyller for å komme i gang.
Smuglytt til simmer 5 ganger Velg inngangsdøren til en annen sim og velg så Smuglytt. Du kan også finne to simmer som snakker sammen og velge Smuglytt fra Sladder-menyen i Vennlige samhandlinger.
NIVÅ 2: OVERLEGEN SNOKER
Konfronter en sim med en hemmelighet 3 ganger Oppdag en hemmelighet om simmer ved å snoke i tingene deres eller smuglytte til dem. Velg så å konfrontere dem med hemmeligheten ved å samhandle med dem. Du kan finne denne samhandlingen i Vennlig samtale-menyen i Sladder-delen.
Bevar en hemmelighet Oppdag en hemmelighet og konfronter en sim med den. Etterpå kan du love å holde på hemmeligheten. Gjør dette ved å samhandle med simmen hvis hemmelighet du vet om, og velg Vennlig samtale-menyen og så Sladder. Derfra kan du velge Bevar hemmelighet.
Oppdag hemmeligheter ved å smuglytte Velg inngangsdøren til en annen sim og velg så Smuglytt. Du kan også finne to simmer som snakker sammen og velge Smuglytt fra Sladder-menyen i Vennlige samhandlinger.
NIVÅ 3: EKSTRAORDINÆR SNOKER
Bryt inn i et hjem Bank, bank! Forhåpentligvis er det ingen hjemme! Dra til en bolig som simmen din ikke eier. Velg inngangsdøren og så «Bryt inn».
Finn et tigerinspektør-skilt Besøk Sulea tigerreservat i Koh Sahpa-nabolaget i Tomarang om natten. Kanskje kan du skaffe deg en liten suvenir når du sniker deg inn i tigerreservatet.
Kjør utpressing av en sim Oppdag en hemmelighet ved å snoke i tingene til simmer eller ved å smuglytte. Så, etter at du har konfrontert dem med hemmeligheten, kan du velge å presse dem for penger. For å gjøre dette velger du simmen hvis hemmelighet du vet. Velg så Uvennlig samtale-kategorien i kakemenyen og deretter Ondsinnet og Kjør utpressing.

Hemmelighetene:

Oppdagede hemmeligheter er tilgjengelige i den tilsvarende simmens profilpanel. Der kan du se hemmeligheter simmen din har oppdaget, og den nåværende statusen deres.

OVERSIKT OVER ALLE HEMMELIGHETENE:
Bare barnemat Er det virkelig så sprøtt å drømme om en stor familie? Jeg er vel ikke en dårlig person bare fordi jeg ønsker meg barn med forskjellige partnere. Jeg kan liste opp minst 5 andre simmer som har gjort det samme! Jeg ville tatt ordentlig godt vare på barna og passet på at de ikke vokste opp for fort. Jeg ville hatt masse hjelp fra de andre foreldrene også. Jo da, å sjonglere flere forhold på forskjellige stadier høres litt krevende ut. Men jeg har aldri sagt nei til en utfordring!
Bli ved din lest Denne hemmeligheten må aldri slippe ut. Folk vil tro jeg er helt på bærtur! Eller burde jeg si tærtur? Jeg er bare en samler. Det er ikke uvanlig. Ja vel, så samler jeg på sokker, og ja vel, så samler jeg på sokker som ikke tilhører meg, men er det en forbrytelse, da? Jeg finner dem gjenglemt rundt omkring i byen, det er helt harmløst! Jeg bare elsker mønstrene, stoffene, ankelhøyden. Skotskruter, polkadotter, striper. Ankelsokker, knestrømper, tennissokker. To umake eller et par, de er alle vidunderlige!
Blindpassasjer blant stjernene Da jeg var liten og lærte meg å gå, hadde jeg en tendens til å vandre inn i kniper av forskjellige slag. En dag fant jeg et digert metallrør i naboens hage. Han drev og reparerte noe på det og la ikke merke til at jeg subbet inn gjennom den åpne døren på siden av røret. Selvfølgelig hadde jeg tatt favorittleken min med meg og lekte ganske fornøyd borte i et hjørne. Lite ante jeg at dette røret faktisk var en ROMRAKETT som astronautnaboen min drev og finjusterte før den neste turen hans ut i verdensrommet. Men da gulvet begynte å riste under meg og lyset plutselig forandret seg, klarte jeg å stavre meg bort til vinduet og så at jeg var omgitt av stjerner. Det var utrolig, men jeg skjønte at jeg ville ha et stort problem om noen oppdaget meg. Så jeg gjemte meg i en annen liten krok med utsikt mot vinduet og lekte med leken min mens jeg så stjerner og planeter fly forbi. Da vi endelig landet igjen, greide jeg å snike meg ut og vagge hjem akkurat i det middagsmaten sto på bordet. Ingen la merke til noe!
Den nådeløse sjarmen til ostesmørbrødet Da jeg var svært ung, hadde jeg en streng lærer på skolen, herr Cousland, som elsket å gi for mange lekser og for dårlige karakterer. Han var en sann plage! En uke hadde jeg tilfeldigvis ostesmørbrød til lunsj et par ganger. Herr Cousland kom bort til meg i pausen og sa at jeg burde passe meg. Hvis jeg spiste for mange ostesmørbrød, ville det forandre meg for alltid. Og han sa at av alle han kjente, så var det jeg som mest sannsynlig ville begå den tabben. Jeg fnøs av ham og sa han snakket vrøvl, noe som resulterte i at jeg måtte sitte igjen etter timen og fikk ekstra lekser. I årevis trodde jeg ikke på ham. Helt til jeg en dag følte det, etter at jeg hadde spist ostesmørbrød til lunsj, middag og kveldsmat. Følelsen traff meg som et piano fra himmelen. Den kalte på meg, den gylne, glinsende, ostefylte og sprø delikatessen. Som om den svevde blant skyene og tryglet meg om å fly til den. Jeg fikk røsket tilbake selvkontrollen i samme øyeblikk. Men jeg kunne ikke tro det: Herr Cousland hadde rett angående ostesmørbrød, og angående meg. Han visste om svakheten min, og nå gjør du det også.
Dårlig stemning i Willow Creek Vet du hva, jeg er altså så lei av å høre om Willow Creek hele tiden. Det er alltid «Willow Creek ditt» og «Willow Creek datt»! Jeg takler det ikke! Jeg hater Willow Creek. Jeg har tilbragt altfor mye tid der, selv om hvert eneste minutt er et minutt for lenge. Du vet det ordtaket, «gresset er alltid grønnere på den andre siden»? Hva om gresset i Willow Creek er litt for grønt? Har tanken slått deg?!
En revne i baken Historie, tredje time, jeg satt på fremste rad. Jeg husker det som om det var i går … Læreren min, frøken Sakamoto, ba oss improvisere en tale om prinsesse Cordelia. Selvfølgelig var jeg litt nervøs, men ingenting kunne ha forberedt meg på det som kom til å skje. Idet jeg reiste meg fra stolen, hørte jeg et forferdelig RRRRRREVN da buksebaken ble revet i to så alle kunne se det! Det verste av alt var at jeg hadde på meg et par gamle skyggedemon-underbukser (ja, alle andre par var i skittentøyskurven)! Det var så flaut! Jeg kan fremdeles høre knisingen i klasserommet i marerittene mine.
Forlatt Smeagie For ikke lenge siden var jeg ute og gikk meg en morgentur, da jeg nesten snublet over en liten, ensom hund som vandret gatelangs. Det var ingen tegn til eieren, bare et navneskilt med «Smeagie» inngravert på halsbåndet. Jeg syntes virkelig synd på denne stakkaren som var helt alene. Men … jeg lot ham bli igjen der. Jeg klarte bare ikke å ta ham med meg hjem! Det var noe … merkelig med øynene hans … Det gjennomborende, intetsigende blikket sitter i meg ennå.
Fruktkakefiasko Å hilse på en ny nabo burde jo være en hyggelig affære, men for meg endte det opp med å bli en av de flaueste dagene i hele mitt liv! Altså, du må jo bare ta med en fruktkake for å ønske en ny nabo velkommen … Det kunne ikke falle meg inn å ikke gjøre det. Hvordan skal du ellers hjelpe dem å føle seg tilpass i sitt nye hjem? Men den dagen presterte jeg å bake den verste fruktkaken i historien. Ikke for å komme med noen unnskyldninger, men jeg hadde solen i øynene! Så selvfølgelig så jeg ikke at jeg målte opp en kopp med salt i stedet for sukker. Det er helt sant!
Gått i vasken Jeg prøver å bli bedre på dette, så ikke døm meg! Men altså, hva så om jeg har tatt oppvasken på badet noen ganger? En vask er en vask. Den er jo ikke mindre hygienisk enn vasken på kjøkkenet! Enten du tror meg eller ikke, så lover jeg at det var svært gode grunner til at jeg gjorde det. Du forstår bare ikke.
Hemmelige lamaer Da jeg gikk på barneskolen, begynte jeg å utvikle en voksende forakt for autoriteter. Det var bare så slitsomt å skulle følge alle reglene hele tiden! Så i kunst- og håndverkstimen begynte jeg å bare tegne lamaer. Lamaer som gikk på skøyter, lamaer ute på shopping, lamaer som kjørte brannbil. Kunstlæreren min ble sint og sa at jeg måtte begynne å tegne noe annet. Jeg var rasende! Hvordan våget hun å blande seg inn i den kreative prosessen min? Så etter det gjemte jeg en lama i hver eneste ting jeg lagde. Ved første øyekast kunne det se ut som et maleri av en regnbue, men så du nøyere etter ville du finne a million bittesmå lamaer i penselstrøkene. Jeg risset til og med inn en kjempedetaljert lama på bunnen av en vase jeg lagde i keramikktimen! Heldigvis la ingen merke til det. Det har alltid vært min lille lamaformede hemmelighet.
Jøye meg Det er noen ringer jeg ser at folk går med rundt om i byen. De er … underlige, mildt sagt. Det er ikke bare hvordan de ser ut. Det er hvordan de ser, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er som om de ser på meg, og bare meg, hver gang jeg ser dem. Øynene følger etter meg. Altså, det ville ikke vært et så stort problem hvis kun én annen sim hadde denne ringen … men de er overalt! Når jeg lukker øynene, ser jeg ingenting annet enn de ringene. Jeg er aldri alene! Ringene lar meg aldri være i fred! Jeg har mareritt om dem, og i det siste har de forverret seg. I den forrige drømmen jeg hadde, så jeg meg selv gå med en av dem. Det ga meg gåsehud. Jeg ville ALDRI la de ringene påvirke meg på det viset … ville jeg vel?
Kjeksekjekkas Det sies at familien min er etterkommere av Lord Reginald Wainscott Stickywyck von Dosenwald. I sine yngre dager, før han dro ut på sjøreisene sine, hadde han visstnok flere forhold. Jeg har sporet slekten min langt nok tilbake til at jeg nesten kan finne en kobling mellom oss. Det er jo ganske overbevisende, spør du meg. Men jeg vil ikke at noen skal få vite om det! Jeg kan ikke fordra tanken på å bli behandlet annerledes bare fordi stamfaren min var den 37. jarlen av Kjekseborg! Det eneste jeg ønsker … er å bli behandlet som et vanlig menneske.
Koffeinkrøll Det hele begynte så uskyldig, men det sier sikkert alle. En morgen ventet jeg på bestillingen min på kaféen, da baristaen ropte opp et navn som jeg trodde var mitt. Jeg tok koppen, innså at det manglet omtrent … 6 bokstaver. Men jeg hadde allerede tatt koppen, sett baristaen i øynene og selvsikkert bekreftet at det var min. Neste gang jeg kom tilbake, husket hun meg! Snart kjente alle på kaféen meg under dette falske navnet. Og jeg fortsatte bare, jeg fortsatte å plukke opp denne personens kaffe. Og da tok det virkelig av, plutselig ble jeg gjenkjent som dette navnet ute på gata. Etter hvert har det blitt vanskelig å skille denne fasaden fra mitt virkelige liv. Hva blir det neste, en ektefelle? Barn?! Hvem vet! Men kaffen er god, da.
Lille bjørn, store bjørn, månebjørn Raketter er farlige, ja visst, men hvis du skyter deg ut i verdensrommet, og alt klaffer, kan du fly bittelitt over månens bane. Med rett timing kan du få øye på det største synet en sim kan se. MÅNEBJØRNER. Det er sant! Det er forskrekkelige bjørner på månen, jeg har sett dem selv. Tror du ikke på meg? Hør nå, de vil bare ikke at noen skal vite om de galaktiske beistene! Det jeg så der oppe, hjemsøker meg. Men du kan ikke fortelle dette til noen! Hvis folk får nyss om det … Jeg kan ikke dra tilbake dit! Ikke la dem sende meg tilbake dit!
Ljåleri Har du sett ham? Mannen med ljåen, mener jeg. Han er så elegant, syns du ikke? Velkledt, mystisk og med nok skjeletter i skapet til å ha en interessant anekdote å fortelle på fest i all evighet. Han har alt! Å se ham arbeide er alltid så fascinerende – jeg blir så imponert når han trekker fram det nettbrettet. Jeg ville kilt en kuplante for en brøkdel av stilen og sjarmen som mannen med ljåen har. Er ikke auraen hans så magnetisk? Det er som om han trekker oss alle sakte nærmere for hvert minutt som går. Åh, skulle ønske jeg var like kul som ham …
Medsammensvoren Det er en kar i nabolaget mitt som går forbi nå og da. Her om dagen la jeg merke til at han har forskjellig farge på kofferten hver dag. Dette syntes jeg var underlig. Hvem eier så mange kofferter, liksom? Jeg ble så nysgjerrig at jeg fulgte etter ham da jeg så ham gå forbi dagen etter. Det virket som vi gikk i timevis, før han endelig satte fra seg kofferten på en benk i Oasis Springs. Jeg kikket meg omkring, men så ingen andre der. Så jeg nappet kofferten og tok bena fatt. Da jeg kom hjem, åpnet jeg den og fant bunke på bunke av simoleoner! Han fyren må være en virkelig vellykket forbryter! Jeg fikk panikk og løp så fort jeg bare kunne med kofferten i hånda. Til sist kastet jeg den i en kanal i Willow Creek. Hvis noen får høre om det, havner jeg i store problemer – eller enda verre, på svartelista til en lokal forbryter!
Magiske bevegelser på kontoen! Altså, jeg aner ikke hvor de ekstra simoleonene kom fra. Det kom som lyn fra blå himmel. En dag sjekket jeg kontoen og alt var som forventet, helt normalt. Et par timer senere hadde jeg plutselig fått flere tusen simoleoner! Det må ha vært en feil hos banken, jeg sverget at jeg ikke stjal dem! Jeg ble så nervøs, jeg fikk panikk og kjøpte masse møbler for å bli kvitt beviset. Hvis folk får rede på det, vil de tro at jeg er en tyv!
Mindre muntert Når det gjelder gaver, er jeg vanskeligere å gjøre til lags enn de fleste andre. Hva kan jeg si? Jeg har unik smak! Og selv om du ser bort fra hvor kravstor jeg er, så finnes det også utrolig mange middelmådige (for ikke å si beintfram forferdelige) gaver der ute. Så, ja, det hender at jeg finner et nytt bruksområde til noen av de skuffende gavene jeg får – som gaver til andre! Noen ganger gir jeg til og med gaven tilbake til personen som ga den til meg – etter at det har gått lang nok tid. Det er veldig effektivt og nesten ingen legger merke til det. Du vet hva folk sier: En sims søppel er en annen sims skatt! Men, øh, ikke fortell dette til noen. Jeg vil ikke at folk skal kikke for nøye på gavene de får av meg!
Møø-høø! En gang i tiden ønsket jeg å hjelpe til i butikken hvor jeg jobbet, så jeg tok med meg kuplanten min for å lokke kunder. Du vet, skape litt interesse med noe farlig og spennende! Jeg visste ikke at ting ville skeie sånn ut. Jo større kuplante, desto flere kunder, sant? Så jeg matet den nattlig. Den vokste og vokste, og jo større den ble, desto mer ville den ha. Jeg hadde ikke nok å gi kuplanten, så den begynte å SPISE kunder! Den spiste til og med butikkeieren! Jeg visste at kuplanten min måtte stoppes, så jeg fikk tak i hjelp, og den ble sendt til et hemmelig sted hvor den aldri kunne skade simmer igjen. Jeg kunne jo ikke la kuplanten min ta over verden. Det var virkelig en skrekkelig plante.
Pannekakesaken Helt siden tidenes morgen har pannekaker med gummibjørner blitt ansett som en delikatesse elsket av alle. Den idéen kan du herved bare glemme. Jeg bryr meg ikke om jeg er den eneste som mener dette! Gummibjørnpannekaker er vemmelige! De seige bjørnene og den lette, luftige pannekaken hører ikke sammen! Og ofte blir bjørene bare brent eller harde – en klissete munnfull i en ellers så lett og trivelig frokost. Alle ville sagt at jeg er helt på jordet hvis de bare visste. Helt siden jeg var barn, har jeg latt som om jeg likte disse gummiklysene, siden det gjorde familien min glad. Jeg ville hatt så dårlig samvittighet hvis jeg ødela denne gleden for dem, eller kanskje ville jeg blitt fryst ut på grunn av holdningen min. Nå har du fått vite det, men dette må forresten bli mellom oss. Kan du se for deg skandalene dette kontroversielle emnet kan føre med seg?!
Paradispøbel Alle barna i nabolaget mitt pleide å hoppe paradis sammen i timevis. Konkurranselysten tok helt av! Vennskap ble inngått og brutt, selvrespekten (og en legg eller to) fikk seg en trøkk, og legender ble skapt. En dag var motstanderen min Kenny, den mest fryktede paradishopperen i gata. Jeg holdt godt øye med ham, og idet han så bort et øyeblikk, flyttet jeg steinen min slik at det ble litt enklere for meg. Heldigvis var det ingen som la merke til det. Til slutt vant jeg og ble den nye paradismajesteten i nabolaget. Og ingen tok kronen fra meg! Jeg er fortsatt stolt av den tittelen, uansett hvordan jeg fikk den. Men jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis noen fant ut at jeg jukset.
Potetgullgraver Ja, det er sant. Jeg har satt mang en potetgullpose tilbake i skapet etter at jeg har spist alle de hele flakene, og etterlatt kun småbiter og smuler til alle andre. Hva så! Jeg vil bare ha de store flakene! Hvis du vil ha dine egne hele potetgullflak, gå og kjøp deg din egen pose. Jeg klarer ikke å bry meg, ærlig talt. Men, du … jeg vil jo ikke at folk faktisk skal vite at dette er noe jeg gjør jevnlig, så ikke si det til noen!
Pyropannekaker Ild er en mektig ting. Den lar oss lage deilig mat og har gjort det mulig med interessante oppfinnelser. Men i den ligger også trusselen om ødeleggelse og undergang. Likevel synes jeg liksom dens destruktive natur er vakker, på en måte. Noen ganger når jeg lager mat på komfyren eller grillen, skulle jeg nesten ønske at den kulinariske kreasjonen min tok fyr og jeg fikk se de vakre flammene igjen, bare for å gjøre livet litt mer interessant. Skjønner du hva jeg mener? Altså … jeg ville aldri la pannekakene mine ta fyr med vilje! Aaaldri!
Sure agurker Jeg virkelig hater sylteagurker, dypt og inderlig. Jeg kan ikke noe for det! Jeg hater dem. De er så sure at jeg må skjære grimaser. Likevel spiser jeg dem. Jeg spiser dem fordi noen ganger sier venner og familie at de ikke liker sylteagurker, så jeg tar dem i stedet! Jeg vil bare være hjelpsom og føle meg nyttig for en gangs skyld. Kanskje er det også for å bevise et poeng. Jeg vil ikke at folk skal tro jeg er den typen som hater sylteagurk! Og nå hviler sylteagurkens byrde på mine skuldre … Alle tror at jeg elsker dem. Jeg får sylteagurkting i bursdagsgave, månedlige sylteagurkabonnementer, hjemmelagde sylteagurker, til og med sylteagurker importert fra andre planeter. Det tar aldri slutt! Nå har jeg et skap fullt av sylteagurker og en mage full av løgner.
Skrekkens basseng Jeg har et tilbakevendende mareritt om et svømmebasseng der kanten er så glatt at det er umulig å klatre ut av bassenget. Den eneste måten å komme seg opp på er én enkel stige, og den forsvinner alltid plutselig når jeg svømmer mot den, slik at jeg blir fanget i bassenget. Timene går, det blir mørkt utenfor, jeg er utmattet og sulten. Venner og familie kommer og går, men de bare vandrer forbi. Ingen av dem legger merke til at jeg er fanget, eller hjelper meg opp av bassenget. Forferdelig, sant? Vel, i det siste har drømmene vært så livaktige at jeg har begynt å gå i søvne. Her om dagen våknet jeg med dyna rundt meg i et basseng i nabolaget, som en våt burrito! Det var så flaut!
Søppelvane Prøver du å fortelle meg at du aldri har gått bort til naboen for å kaste noe i deres søppelkasse? Å ta ut søppelet kan være så slitsomt noen ganger. Alt jeg vil, er å kaste de ekle koppene gjestene mine satte igjen overalt, eller kanskje et ostesmørbrød som har sett bedre dager. Og noen ganger gidder jeg simpelthen ikke å ta oppvasken, jeg vil bare bli kvitt den! Så hvis søppelkassen min er full, tar jeg bare en snartur bort til naboens og kaster oppvasken der. De legger aldri merke til det uansett!
Takk som byr Det føles som om telefonen min aldri slutter å pipe, med tekstmelding etter tekstmelding fra simmer jeg kjenner som gjerne vil treffes. Det er visst alltid et nytt sted å sjekke ut i byen, utenfor byen, overalt! Jeg vedder på at om det var et kult nytt sted på en annen planet, så ville de kastet meg i en romrakett og sendt meg ut i verdensrommet på null komma niks! Men jeg er bare … sliten. Noen ganger har det vært en lang dag og jeg vil bare slappe av, gjøre noe for meg selv eller ta det helt med ro. Jeg lover at jeg bryr meg om vennene mine (og diverse bekjente!), men jeg har bedre ting å gjøre 90 % av tiden!
Tannkoker Da vi var barn, hadde vennen min Ann en elektrisk vannkoker. Den var veldig søt, og hun hadde til og med malt en liten leopard (yndlingsdyret hennes) på siden. En dag ble jeg inspirert til å bidra med noe til leopardmaleriet. Så jeg fant en penn på kjøkkenet og tegnet en ekstra tann som stakk ut av munnen dens, mellom de to vanlige hoggtennene. Men saken er at jeg ikke kunne tegne leopardtenner, så det så mer ut som en mennesketann. Jeg var så flau! Jeg latet som ingenting da mammaen hennes lagde te til oss. Men neste gang jeg var på besøk, slo inspirasjonen ned i meg igjen, og jeg la til enda en (altfor menneskeaktig) tann. Dette skjedde gang på gang, helt til dagen Ann endelig la merke til at leoparden gliste med en munn full av mennesketenner. Hun hylte av forskrekkelse og trodde kanskje et spøkelse sto bak. Jeg fikk meg ikke til å fortelle henne sannheten. Vi har ikke kontakt lenger, men selv den dag i dag tør jeg ikke se for meg hvordan hun ville reagert hvis hun fant ut at det var meg!
Tigertrøbbel Reservatet i Tomarang har vært i drift så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten, maste jeg om å få dra dit hver helg. En gang vi besøkte det, så jeg en liten tigerunge som snublet omkring. Det ble plutselig ekstremt viktig for meg å ha ham med meg hjem. Jeg ropte og sparket og skrek mens jeg tryglet om å få ha en egen tigerunge. Foreldrene mine tenkte det var lurt å gi meg en katt i stedet. Jeg kalte ham Herr Loppe. Og han så akkurat ut som en tiger! Å, jeg elsket ham. Og så bestemte den lille barnehjernen min seg for at det var på tide å sende Herr Loppe tilbake til skogen igjen. Ikke fortell en unge om rehabilitering og tilbakeføring med mindre du spesifiserer at det ikke gjelder for kjæledyr! Jeg liker å tro at Herr Loppe lever det gode liv sammen med tigerflokken sin. Han var en ordentlig rakker, men han var min rakker. Bare … ikke si til noen at jeg forlot katten min ute i skogen! Jeg var bare en liten unge som ikke visste bedre!
Toaletterror Da jeg var liten ble jeg en dag fylt av en utrolig lengsel etter å spille noen et puss. Jeg ville finne på den mest rampete skøyerstreken jeg kunne forestille meg. Så … jeg satte opp et puss på doen i huset vårt. Ærlig talt syntes jeg ikke idéen var så morsom, men da jeg hørte det skrekkslagne hylet til det første offeret, var det gjort. Jeg fikk ikke nok. Så jeg rigget til fantestreken på doen hver dag. Jeg ble ekspert på toalettskøyerstreker. Enten det var familiemedlemmer eller besøkende: Alle som våget seg til å bruke doen, fikk en vannstråle rett i fleisen. Jeg lot til og med som om jeg falt for rampestreken selv, så ingen mistenkte meg. La oss ikke rippe opp i dette nå. Jeg har uansett ikke gjort det på årevis!
HEMMELIGE HEMMELIGHETER:
Livet som Mannen med ljåen Å høste sjeler er ikke for de sarte. Når du har fulgt med så lenge som det jeg har, blir du vitne til en rekke skjebnesvangre hendelser. Men selv som døden har jeg levd et fullverdig liv. Jeg har elsket. Jeg har følt tap. Jeg har vist medlidenhet og forståelse, og andre ganger rent middelaldersk grusomhet. Jeg eide til og med en cowboyhatt en gang i tiden, men jeg er ikke helt sikker på hvor jeg la den. Dessverre er ikke dødens hemmeligheter noe jeg kan dele. Det ville vært en grusom feiltakelse å la dødelige få vite om det før tiden deres var kommet. En feiltakelse som hadde hjemsøkt dem til evig tid! Men jeg etterlater deg med disse ordene – hvil deg før du hviler i fred. Livet etter døden kan være ganske livlig.